Fra Bærum yrkesskole i 1937 til Rud vgs i dag

Et flyfoto over Rud i dag viser en skole med mange bygninger spredt på 50 mål. Det startet litt enklere. Bærum tekniske aftenskole ble opprettet i 1914 med overlærer Olav Tho som første styrer. Han hadde bakgrunn bl.a. fra den gymnastiske centralskole der han ble uteksaminert i år 1900. Undervisningen her foregikk i lokalene til Bærum kommunale høyere almenskole  (Sandvika middelskole).

Fagene var og litt annerledes. For å bestå oppflyttingseksamen måtte elevene ha bestått fagene norsk med korrespondanse, regning og utmålingslære og forberedende tegning. Dessuten var det karakterer i oppførsel og arbeidsinnsats. Flid og forhold var navnet den gang.

Neste skritt i utviklingen var opprettelsen av en egen yrkesskole. Denne nye skolen startet opp i Sandvika i 1937. Skolens formål var «å gi nybegynnere opplæring og oppøving i mannlige og kvinnelige yrker». Blant yrkene fant vi smed, hushjelp og syerske. Skoleåret var litt løsere definert den gang da «kursene varer normalt 8 måneder fra 1.september til 30. april». Med tanke på vår tids diskusjon om ro og orden i skolen er det interessant å merke seg at den første måneden av skoleåret ved Bærum yrkesskole var «å betrakte som en prøvetid i hvilken det blir lagt nøye merke til elevenes oppførsel, punktlighet, orden, flid og anlegg i yrket».

Vi er nøye i dag med at våre yrkesfagelever her på Rud skal ha nødvendig utstyr når de er på verkstedene. Her følger vi opp en lang tradisjon, for også på Bærum yrkesskole krevde man at «elevene holder selv arbeidsdrakt, såpe, håndklær og skolebøker».

Da som nå ønsket man faglig godt kvalifiserte ansatte, og Bærum yrkesskole hadde det fra oppstarten. Fagkravene var riktignok litt annerledes, bl.a. var en lærer ansatt som midlertidig lærer i plakatskriving ved butikkurset.

Bærum yrkesskole var landets første i sitt slag. Bærum kommune var den første som bygde en skole for praktisk opplæring av ungdommen. Etter hvert vokste skolen, og behovet for større og mer moderne lokaler kom på dagsorden. Bærum kommune la planer for utvidelse og flytting, men noen bygging ble det ikke da fylkeskommunen etter hvert kom på banen.

Reguleringen av Rud-/Hauger-området var satt i gang, og kommunen tilbød tomt til ny yrkesskole på Rud. Her skulle det i tillegg bygges ungdomsskole og barneskole. Et skolesenter i var i emning.

I løpet av 1972 stod Rud videregående skole ferdig slik vi kjenner den i dag. En av de store nyhetene var at landets første avdeling for musikkopplæring ble etablert her på Rud. En viktig drivkraft i det arbeidet var en av våre mest markante skolepolitikere gjennom tidene, skoledirektør Helge Sivertsen. Tanken bak var at en musikklinje ville være fint å ha i et ellers strengt yrkesskolemiljø.

Det var en klok tanke. Etter år med vekst og trange leieforhold for musikk, dans og drama, kunne Rud åpne ny aula i 2001. Konserter, oppsetninger og revy hadde fått et samlingsted.

Aktivitetene på innsiden av skolens bygninger har endret karakter gjennom årene.  Utdanningstilbud er blitt borte, og nye har kommet til etter hvert som samfunnet har endret seg. 

Men noen av skolens oppgaver har vist seg å være stabile over tid. I  §1 for Bærum yrkesskole stod det om formålet med opplæringen at den skulle  «øke elevenes almendannelse og utvikle deres karakter ved gode arbeidsvaner, flid og orden». Dette er fortsatt et viktig mål for skolen vår.